Innspill til Helsedirektoratet om lavterskeltilbud

Helsedirektoratet
13.01.2009

”GRØNN RESEPT” - LAVTERSKELTILBUD:
Fysioterapeuter har hatt en sentral rolle i mange av oppfølgingssystemene til ordningen med ”Grønn resept”, og Norsk Fysioterapeutforbund(NFF) ønsker derfor i dette notatet å gi noen innspill i forbindelse med Helsedirektoratets vurdering av ordningen.

Ordningen er et lavterskeltilbud hvor blant annet fysisk aktivitet brukes som tiltak. Ved å øke fysisk aktivitet reduseres faren for alvorlige helseplager. Tilbudene som i dag eksisterer er dermed både viktige behandlingstilbud og det er viktige forebyggende tiltak. Denne måten å tenke helsetjeneste på er en fremtidsrettet tenkning som både bidrar til å redusere utgifter i helsetjenesten samtidig som det bedrer den enkeltes livskvalitet. Ordningen har i seg et ressurs- og mestringsfokus for pasienter som har eller har hatt et helseproblem, for mennesker som må leve med en sykdom og for mennesker med høyrisiko for å få helseproblem. Slik NFFs forstår det er dette i tråd med tankegangen i Samhandlingsreformen. Det videre arbeidet med ordningen må dermed sees i sammenheng med Samhandlingsreformen. NFF mener oppfølgingssystemene til ordningen ”Grønn resept” må videreføres og styrkes for å gi behandling på lavest mulig nivå og samtidig tilby et kvalitetssikret godt forebyggende tiltak i kommunene.

Modell
Friskvernssentralene gir tilbud som strekker seg fra det helsefremmende / forebyggende arbeidet til veiledning og videreutredning av pasienter. Det innebærer tilbudene retter seg mot befolkningen generelt som et folkehelsetilbud, det er et tilbud til personer som etter helsefaglige vurderinger har høy risiko for å utvikle sykdom og det retter seg mot pasienter hvor fysisk aktivitet er en av flere tiltak for å bli frisk. Det er med andre ord et tilbud som favner bredt og som dermed må innebærer ulike tilnærminger, og NFF støtter derfor en trappetrinnsmodell slik det anbefales i Evalueringsrapporten av oppfølgingssystemer til ”Grønn Resept” 2004-2008. Tilbudene må tilpasses og tilbud innen frivillige lag og organisasjoner er ikke tiltrekkelig kvalitetssikret til at det passer for alle deltakere i ordningen. Vi erfarer også at endring av livsstil tar tid og krever dermed lenger oppfølging enn 3 måneder.

Kompetanse
En oppsummering av eksisterende forskning viser at det er mulig å øke aktivitetsnivået i befolkningen, men at individuell profesjonell oppfølging sannsynligvis er et viktig tiltak. I tilegg viser oppsummeringen at fysisk aktivitet under veiledning gir bedre smertelindrende effekt ved langvarige smertetilstander (uavhengig av diagnose) enn når pasienten ikke aktiveres fysisk. (Metoder för att främja aktivitet. En systematisk litteratur oversikt (2006). SBU – Statens beredning for medisinsk utvärdering, Sverige) – (Foster C, Hillsdon M, Thorogood M (2005) Interventions for promoting physical activity Cochrane reviews
Dette innebærer at tilbudene må sikres den kompetansen som er nødvendig for at man skal lykkes med tiltakene. Når fysisk aktivitet brukes som et behandlingstiltak for pasienter bør dette defineres som et helsetiltak og det er dermed viktig at tilbudene utøves av helsepersonell. Dette er innen kjerneområdet til fysioterapeutene og vi mener derfor at fysioterapeutene innehar den beste kompetansen for å ivareta denne gruppen brukere. I grupper hvor det er deltagere i høyrisikogruppen bør også selve gruppen gjennomføres av fysioterapeut. Det vil i praksis innebære at enhver sentral bør ha en fysioterapeut.

Fysioterapeuter har en bred forståelse av begrepet fysisk aktivitet og benytter fysisk aktivitet på ulike måter og nivåer, og innenfor ulike arbeidsområder. Videre har fysioterapeuter kompetanse til å analysere det enkelte individs funksjon i forhold til omgivelsene, og kunnskap om barrierer og stimuleringstiltak for aktivitet. Mange personer som oppsøker friskvernssentralene har kroniske muskel og skjelettlidelser med tilhørende smerter. Fysioterapeuter har kunnskap om hvordan skadet og smertefullt vev bør trenes, og kan instruere og veilede denne brukergruppen. Veiledningen er individuelt tilpasset ved at fysioterapeuten velger riktig øvelse eller aktivitet, belastning og dosering. Dermed oppnås optimal effekt ut fra den enkeltes utgangspunkt. Dette er viktig med tanke på at denne brukergruppen ofte har et vanskelig forhold til det å være fysisk aktiv. Dette kan dreie seg om personer som har opplevd å ha et svakt motorisk ferdighetsnivå i forhold til andre, har kroniske sykdommer, langvarige smertetilstander, psykiske problemer, overvektsproblemer eller spiseforstyrrelser.

På bakgrunn av en helhetsvurdering med pasienten vil fysioterapeuten være i stand til å velge aktivitetstype, grad av belastning og intensitet slik at det gis en spesifikk tilnærming ut fra den enkeltes behov og forutsetninger. Dette kan innebære spesifikk trening, der det doseres ut fra ledd- og muskelstatus, styrke og utholdenhet, og hvor det tas hensyn til personens alder, aktuelle skade, sykdom eller symptom. I et rehabiliteringsforløp vil det gjennom tett oppfølging kunne legges opp til varierte aktiviteter og en gradvis progresjon. Fysioterapeuter gir individuelt tilpassede aktiviteter i grupper som gir mulighet til å oppleve det å mestre egen kropp eller seg selv. Det er ikke nødvendig med fokus på diagnose eller spesielt sammensatte grupper. På denne måten kan pasientens ressurser og muligheter til endring bli tydeliggjort. Dette er en viktig faktor i motivasjonsarbeidet for å endre atferd.

Organisering og finansiering
NFF mener at det er den kommunale helsetjenesten som må være ansvarlig for praktisk organisering og gjennomføring av ordningen. Dette for å kvalitetssikre tilbudet. For å sikre en varig aktivitetsøkning er samarbeid med lokale lag og foreninger viktig.

NFF foreslår at det vurderes om sentralene bør finansieres på ulike måter ettersom hvilken gruppe tiltakene rettes mot:

- Når fysisk aktivitet brukes som behandling eller som tiltak for høyrisikogrupper burde dette utløse en takst per bruker i mottakssentralene finansiert gjennom NAV. En forutsetning kan være henvisning fra lege, manuellterapeut eller kiropraktor. Dette vil bety en viss statlig finansiering av tilbudene og som kan sikre tilbudet uavhengig av kommunenes økonomi. Tilbudet kan i tilegg finansieres gjennom en viss egenandel. 
- Der tilbudet brukes som et tiltak for grupper som har behov for rådgivning og tilpasset tilbud med vekt på fysisk aktivitet, kan tilbudet delfinansieres ved en høyere egenandel. Det utløses ikke takster for denne gruppen brukere. Alt helsepersonell burde kunne henvise til dette. 
- For å sikre gode oppfølgende tilbud i eksisterende lag og organisasjoner bør kommunen inngå avtaler om kommunal støtte til et avtalt antall timer trening. 
- Lokale utviklingstiltak bør kunne støttes med fylkeskommunale og statlige midler.

Dersom det er ønskelig med ytterlige kommentarer fra NFF knyttet til våre innspill så ta gjerne kontakt.

Vennlig hilsen fra 
Norsk Fysioterapeutforbund

Elin Bjor
seniorrådgiver

Elisabeth Goverud
fysioterapeut