Endringer for fysioterapeuter i utlandet

Tidligst i løpet av neste år vil det komme større endringer som en konsekvens av den vedtatte odelstingsproposisjon nr. 92 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven m.m. (etablering av en ordning for refusjon av pasienters utgifter til helsehjelp i andre EØS-land).

Hvordan dette vil slå ut for våre medlemmer som driver fysioterapipraksis i utlandet, er ikke helt avklart ennå, siden forskrifter som skal følge loven, ikke er ferdige. Signaler så langt har gått på at pasienten vil måtte legge ut hele honoraret selv og få det refundert i ettertid. Den nåværende klausulen om at pasienten går til en fysioterapeut med norsk autorisasjon som driver i norskeid praksis/institusjon, vil også sannsynligvis måtte endres. Dette skyldes at ordningen er i strid med EØS-avtalen. – Vi beklager denne reduserte sikkerheten for norske institutter i utlandet, men vi understreker at dette følger av EØS-regler, og NFF har ikke kunnet påvirke i dette tilfellet, sier forbundsleder Eilin Ekeland i NFF. Ekeland understreker samtidig at de organiserte behandlingsreisene som forvaltes av Oslo Universitetssykehus (Rikshospitalet), ikke vil bli berørt av den nye refusjonsordningen.

Helse- og omsorgsdepartementet sendte 15. juni ut følgende pressemelding:

Økt valgfrihet for pasienter – utenlandsbehandling
Regjeringen legger i dag frem forslag til en ny refusjonsordning som vil gjøre det lettere for pasienter å få dekket utgifter til behandling i utlandet. Refusjonsordningen vil omfatte helsehjelp utenfor sykehus, og vil gjelde alle EU/EØS-land.

Refusjonsordningen vil innebære økt valgfrihet for pasienter når det gjelder hvor de vil motta såkalt ”ikke-sykehusbehandling”. Dette vil omfatte blant annet behandling hos lege, fysioterapeut, psykolog, kiropraktor og tannlege i den utstrekning slik behandling dekkes av det offentlige i Norge. Helsehjelp som man ville fått dekket av det offentlige i Norge, vil man kunne søke i et hvilket som helst annet land innen EØS, det vi si i EU-landene, Island og Liechtenstein, og få utgifter refundert. Refusjonen vil være begrenset til det beløpet som det offentlige ville blitt belastet med i Norge ved tilsvarende helsehjelp.
 
Med økende mobilitet over landegrensene kan pasienter av ulike grunner ønske å søke helsehjelp i et annet land. Erfaring viser at de fleste ønsker å motta helsehjelp så nær hjemstedet som mulig, men i noen situasjoner kan det være fordelaktig å kunne velge å motta hjelpen i et annet EØS-land. Dette gjelder ikke bare behov som oppstår på reise, men også planlagt behandling som den foreslåtte refusjonsordningen vil omfatte. For personer som bor i grensestrøk, eller som bor deler av året i et annet land, vil det kunne være særlig aktuelt å søke helsehjelp utenfor Norge. Det samme kan i noen tilfelle gjelde personer som har personlig tilknytning til et annet land, for eksempel tidligere hjemland. 

Bakgrunnen for forslaget er EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for tjenester. EF- og EFTA-domstolen har tolket dette prinsippet slik at det har betydning også for pasienters rettigheter. Europakommisjonen fremla i fjor et forslag til direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester. Dette er til behandling i EUs organer. Første lesning i Europaparlamentet fant sted 23. april. Direktivforslaget omfatter blant annet regulering av retten til å få dekket utgifter til behandling i utlandet. En slik refusjonsordning som nå foreslås, må imidlertid innføres uavhengig av et eventuelt direktiv. Nærmere regler om refusjonsordningen vil bli fastsatt i forskrift. I den forbindelse vil departementet se hen til utviklingen i EU-organenes arbeid med direktivforslaget.

Ikrafttredelsestidspunkt for den nye refusjonsordningen er ikke fastsatt.

Kontaktperson:

• Eilin Ekeland, forbundsleder i NFF, eilin.ekeland@fysio.no, tlf. 22 93 30 63, eller 415 59 030.