Like helsetjenester, ulik behandling

Om arbeidsmulighetene blir mange, kan arbeidsvilkårene for noen bli klart dårligere. I fjor bestemte Stortinget at statens utgifter til fysioterapi skal reduseres i forhold til dagens nivå. Det betyr at privatpraktiserende fysioterapeuter som yter tjenester innenfor kommunehelsetjenesten, men har størstedelen av sin inntekt fra statlig trygderefusjon, vil få redusert sine inntekter. Dette er fysioterapeuter som gjerne ønsker å arbeide i full stilling, men har måttet godta en deltidsavtale med kommunen. Mange av dem er yngre yrkesutøvere. Jeg kan vanskelig tenke meg andre grupper i helsesektoren som ville kunne behandles slik uten at politikerne reagerte og rettet opp skjevhetene.

Privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale og kommuneansatte fysioterapeuter utfører et vidt spekter av tjenester. Begge gruppene er nødvendige for at kommunen skal oppfylle sine forpliktelser etter kommunehelsetjenesteloven. De ansatte sikres en lønnsutvikling gjennom tarifforhandlinger. Vi er ikke fornøyd med lønnsnivået deres, og i år er vi dessuten spesielt bekymret for en svekkelse av pensjonsordningen. Situasjonen er likevel enda alvorligere for mange av deres privatpraktiserende kolleger, som nå taper deler av inntektene som følge av et stortingsvedtak. Dette skjer uten at kommunene samtidig blir pålagt å yte driftstilskudd som er store nok til å kompensere tapet. Jeg er derfor bekymret for at dagens studenter og yngre fysioterapeuter i økende grad vil søke arbeidsmuligheter utenfor kommunehelsetjenesten.

I mai skal det forhandles om nye takster og andre vilkår for fysioterapeuter i privat praksis. Norsk Fysioterapeutforbund håper at de mange unge som i disse dager kjemper om å få bli fysioterapeuter, kan få en langsiktig trygghet for rimelige inntekts- og arbeidsvilkår. Det må også gjelde de som er, eller ønsker å bli, privatpraktiserende i kommunehelsetjenesten. Helse-Norge trenger dem!

Eilin Ekeland, forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund