Statsbudsjettet 2010

Finansiering av fysioterapi: Regjeringen ønsker å fortsette en omlegging av finansiering av den avtalebaserte fysioterapien ved å justere ned takstene og justere opp tilskuddet. Hensikten er at kommunene skal finansiere 40 prosent av tjenesten. Stortinget vedtok i mars 2009 at regjeringen senest i løpet av 2009 må vurdere virkningene av den omlagte finansieringsordningen. Denne evalueringen foreligger ikke. Samtidig fortsetter kommunene sin praksis med å lyse ut deltidsavtaler. Dermed oppnås ikke regjeringens ønskede effekt gjennom dette tiltaket. NFF krever at det må foreligge en konsekvensutredning før taksforhandlingene 2010, slik at en eventuell videre omlegging skjer på et godt dokumentasjonsgrunnlag.

– Tiltakene regjeringen har satt i gang, virker ikke etter hensikten, sier forbundsleder Eilin Ekeland. Både Stortinget og brukerorganisasjoner har uttrykt bekymring for konsekvensene av omleggingen, og frykter i likhet med NFF at tilbudet til pasientene vil bli rammet. Det er skuffende at de ennå ikke har innsett at det de foreslår reduserer tjenesten i kommunene. Det må også settes inn tiltak for å sikre at fysioterapeuter med driftsavtale får avtaler som er i samsvar med praksisomfanget deres.

Midlene som skal overføres kommunene, fordeles etter antall årsverk, som hentes fra Kostra-rapporteringen i 2010 og 2011. I 2012 fordeles midlene etter helsenøkkelen i kommunenes rammetilskudd. Dette vil bety at enkelte kommuner fra 2012 får vesentlig lavere overføringer i forhold til antall årsverk enn de får med dagens ordning.

Forebyggende og helsefremmende arbeid: NFF merker seg med interesse at behovet for å styrke det forebyggende arbeidet i kommunene fremheves. Statsbudsjettet beskriver også den negative utviklingen i fysioterapi-årsverk innen skolehelsetjenesten. – Det er positivt at det bevilges 230 mill. til forebyggende arbeid, men vi er bekymret for hvordan pengene blir brukt i kommunene, sier Eilin Ekeland. NFF forutsetter at det etableres klare rammer og retningslinjer for hvordan disse midlene skal benyttes, slik at de fører til en reell styrking av det forebyggende og helsefremmende arbeidet.

Psykisk helse: Om lag 450 fysioterapeuter har i dag kompetanse innenfor psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, de fleste jobber i privat praksis i kommunene. Mange brukere som henvises til disse fysioterapeutene, har lettere psykiske lidelser som angst eller depresjon, som hoveddiagnose eller som sidediagnose. Det var 136 fysioterapi-årsverk i psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten i 2008. Fysioterapeutenes kroppslige innfallsvinkel til sammenhengen mellom kroppslige plager og psykiske lidelser gjør at fysioterapeuter med denne spesialkompetansen kan være viktige bidragsytere til samhandling innenfor psykisk helsearbeid i kommunene.

Behandling av psykiske lidelser sees i for liten grad i sammenheng med annen behandling. For å sikre det fremtidige tjenestetilbudet innenfor psykisk helsearbeid er det derfor helt nødvendig å sikre rekruttering av kompetent fagpersonale og helhetlig koordinering av tjenestene. – Fysioterapi må bli en selvfølgelig del av tjenestetilbudet innen psykisk helse, sier forbundsleder Ekeland.

Refusjon av poliklinisk fysioterapibehandling på sykehus: Refusjonene til fysioterapeutenes polikliniske virksomhet på sykehus bortfaller allerede fra 1. januar 2010. Dette har vært en varslet omlegging, og innebærer at helseforetakene ikke lenger kan sende regning til HELFO. I stedet får foretakene økte basisbevilgninger tilsvarende den refusjonen de tidligere har fått. Utfordringen er at det nå er svært kort tid til dette trer i kraft, noe som vil gi helseforetakene en utfordring i å sikre at den polikliniske driften videreføres.

Offentlig spesialistordning for fysioterapeuter: I revidert nasjonalbudsjett for 2009 fremgår det at Helse- og omsorgsdepartementet mener det skal bygges videre på helsepersonellovens ordning med autorisasjonsgivende grunnutdanning og offentlig spesialistgodkjenning. I årets forslag til statsbudsjett sies det at departementene legger opp til en bred gjennomgang av organiseringen av spesialistutdanningen og legefordelingssystemet, herunder behovet for rådgivende organer. NFF etterlyser denne gjennomgangen, og mener det haster med å få på plass en offentlig spesialistordning for fysioterapeuter.

– Vi har i svært mange år påpekt at de nåværende ordningene gjør det svært uklart for pasientene hvilken kompetanse og rettigheter den fysioterapeuten de går til har. For pasientenes og brukernes del er viktig at det raskt kommer på plass en ordning der det er tydelig hvilken kompetanse vedkommende terapeut innehar, sier forbundsleder Ekeland.

Forskning: Det er positivt at helse- og sosialfaglig forskning er styrket med 26 mill., som også innebærer en ny satsing med fem millioner til forskning innen rehabilitering og habilitering. Det er også viktig at totalt 33 mill. knyttes til forskning rettet mot samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og sikring av økt kompetanse innen forebyggende og helsefremmende arbeid. Denne forskningen må inkludere forskning innen flere fagfelt, slik at den gjenspeiler den tverrfaglige helsetjenesten som skal samhandle. Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter satser for eksempel med forskningsmidler som skal bygge opp forskningsmiljøer innen fysioterapi i primærhelsetjenesten. For å bygge opp et langsiktig og bærekraftig forskningsmiljø er det viktig med offentlig finansiering av denne forskningen.

– Vi håper at myndighetene ser seg tjent med å forsterke det arbeidet som allerede er initiert av fondsmidler, for å få utviklet en enda bedre primærhelsetjeneste og fysioterapitjeneste i kommunene, sier forbundsleder Ekeland.

Høyere utdanning: Det er bra med satsing på profesjonsutdanningene, som har en felles utfordring med praksisstudium som en viktig del av studieprogrammet. Det har stor betydning at oppfølging av kvaliteten i praksisstudier, både på bachelor- og masternivå, fortsatt er en viktig oppgave. – At våre studenter får gode praksiserfaringer og utviklet gode ferdigheter under utdanningen, er en forutsetning for å få en god og effektiv fysioterapitjeneste i framtiden, sier Ekeland. Gode praksisplasser innebærer både økonomisk og organisatorisk gode løsninger.

Behandling i utlandet: Folketrygdens utgifter til fysioterapi i i andre EØS-land er vedtatt avviklet, jf. Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 92 (2008-2009). Dette særskilte tilskuddet til fysioterapi i utlandet har vært finansiert over folketrygdens bidragsordning. Tidspunktet for avvikling er usikker.

Kontaktperson:

• Eilin Ekeland, forbundsleder i NFF, eilin.ekeland@fysio.no, tlf. 22 93 30 63, eller 415 59 030.