Statsbudsjettet for 2012 – noen hovedpunkter

Samhandlingsreformen – riktige virkemidler?
NFF mener det er mange gode intensjoner fra Regjeringen på dette området i statsbudsjettet, men kommunenes oppfølging er avgjørende.

Forebygging, tidlig intervensjon, behandling og rehabilitering er viktige elementer i samhandlingsreformen. NFF stiller spørsmål ved om stimuleringstiltakene som foreslås i budsjettet, treffer i forhold til disse områdene. Det er få stimuleringstiltak som bidrar til en dreining av bruken av helsepersonell i helsesektoren. I perioden 2006–2010 økte antallet helsepersonell i kommunesektoren med 11 prosent. Antall legeårsverk økte med 10 prosent, mens antall fysioterapiårsverk økte med 2 prosent.

Rehabilitering og behandling av annet helsepersonell enn leger løftes ikke frem i dette budsjettet.

NFF stiller spørsmål om kommunene får nok insentiver til å etablere sterke kompetansemiljø innenfor de områdene som må styrkes for å nå reformens mål. En ny undersøkelse fra Telemarksforskning dokumenterer at kompetanse koster, men lønner seg.

Videreføring av midler til folkehelsearbeid
Regjeringen foreslår en minimal styring av det forebyggende og helefremmende arbeidet. NFF mener det foreslås en rekke gode tiltak innen dette feltet. I 2012 foreslås det 255 mill. kroner til formålet. Dette er en liten økning fra 2011. Bevilgningen er foreslått videreført i kommunenes inntektsramme for 2012.

I løpet av 2012 skal regjeringen legge fram en nasjonal tverrdepartemental folkehelsestrategi. Det varsles om at statlige myndigheter skal vurdere helsemessige konsekvenser og ta hensyn til sosiale helseforskjeller i planer, politikk og lovutvikling der det er relevant. Det skal videre utarbeides en gjennomføringsplan for folkehelseloven som skal omfatte økonomiske virkemidler og tiltak for å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet på alle nivåer og i flere sektorer. Regjeringen vil rapportere om framdriften i arbeidet med å implementere loven gjennom de årlige budsjettproposisjonene.

Folkehelseinstituttet skal gjøre tilgjengelig et sett med sentrale folkehelsedata for kommunene, for på den måten å legge best mulig til rette for at kommunene har data som grunnlag for vurderinger av sine utfordringer.

Det er et mål for folkehelsearbeidet i Norge at dette i større grad skal baseres på tilgjengelig kunnskap. Helsedirektoratet har i 2011 gitt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i oppdrag å vurdere internasjonale erfaringer med å oppsummere effekt av folkehelsetiltak som et grunnlag for å utvikle kriterier for å anbefale tiltak. Målet er å stimulere til et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid og til større oppmerksomhet mot evalueringer og utvikling av ny kunnskap. Helsedirektoratet har videre startet et arbeid med samfunnsøkonomiske beregninger av forebyggende tiltak på området fysisk aktivitet. 

Etableringsstøtte til frisklivstilbud videreføres
Regjeringen viderefører støtteordningen for etablering av frisklivstilbud. NFF er enig med Regjeringen om at dette er et viktig tiltak rettet mot grupper med forhøyet risiko for å utvikle sykdom relatert til levevaner. Helsedirektoratet har i 2011 utviklet en veileder til kommunenes etablering og drift av frisklivstilbud. NFF mener denne i større grad må følges opp. Frisklivstilbud inngår som del av helsetjenesten, og NFF mener den i større grad må kvalitetssikres av helsepersonell.

Helsedirektoratet skal utvikle materiell som omtaler fysisk aktivitet i samfunnsplanleggingen for et aktivt liv, og utvikle retningslinjer for fysisk aktivitet og infrastruktur på grunnlag av erfaringer fra bl.a. EU-prosjektet Impala hvor Høgskolen i Oslo er prosjektkoordinator i Norge.

Liten satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Regjeringen ønsker å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og legger vekt på at kapasiteten må bygges ut.  NFF mener tiltaket som foreslås ikke er tilstrekkelig.

Det foreslås en styrking på 10 mill. kroner av tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det foreslås også en utvidelse av tilskuddsordningen til å gjelde både helsestasjons- og skolehelsetjeneste, samt at alle kommuner skal kunne søke, ikke bare kommuner og bydeler med store sosiale helseforskjeller. Tilskuddet skal gis til kommuner som ønsker å styrke bemanningen i disse tjenestene som en integrert del av en helhetlig styrking av kommunens forebyggende arbeid. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet, og tildeles etter søknad.

Antall barn økte noe i perioden 2000–2011, og antall årsverk i tjenesten økte med 5 prosent i 2010. De to siste årene har vi sett en marginal økning av fysioterapiårsverk i tjenesten, men det var fremdeles færre årsverk i 2010 enn i 2002. Fysioterapiårsverkene i tjenesten gikk ned 19,3 prosent i perioden 2002–2010.

Helsedirektoratet ga i 2010 ut en utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten hvor de foreslår ulike tiltak for å styrke tjenestene. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp strategien på egnet måte. NFF støtten denne utviklingsstrategien, som i større grad tydeliggjør fysioterapeutenes rolle i tjenesten.

Ingen ISF-finansiering av poliklinisk fysioterapi i 2012
Budsjettet for 2010 avviklet ordningen som innebærer at noen helseforetak kunne kreve takster og egenandeler etter takstsystemet for fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. Det ble overført 43 mill. kroner til basisbevilgningen til regionale helseforetak i forbindelse med omleggingen.

Helsedirektoratet har anslått at ordningen utgjorde om lag 200 000 konsultasjoner på årsbasis. Ordningen ble administrert av Helfo, og aktiviteten ble ikke registrert og rapportert til Norsk pasientregister på lik linje med aktivitet som inkluderes i beregningsgrunnlaget for poliklinisk ISF-refusjon.

I forbindelse med omleggingen har det vært reist spørsmål om ikke også poliklinisk fysioterapi bør inkluderes i ISF. Fysioterapi innen spesialisert rehabilitering inngår i dag i grunnlaget for beregning av DRG-poeng til regionale helseforetak når fysioterapeuter er en del av et tverrfaglig team. For å skaffe oversikt over omfanget av poliklinisk fysioterapi i helseforetakene ble det innført krav til registrering i 2011. Aktivitetsdata fra første tertial 2011 viser manglende kompletthet. Erfaringsmessig tar det noe tid å få på plass tilstrekkelig kvalitet og kompletthet ved registrering av nye prosedyre- og diagnosekoder. Departementet vil fortsatt stille krav til registrering, og kommer tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Videreføring av ordningen ”Raskere tilbake”
”Raskere tilbake”-ordningen er opprettet for å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid, slik at sykefraværet reduseres. I 2012 er det bevilget 515 mill til dette tiltaket.  Samfunns- og næringslivsforskning har foretatt en evaluering av tilskuddsordningen for helse- og rehabiliteringstjenester, jf. omtale i Prop. 1 S (2010–2011). Usikkerheten i denne evalueringen er vurdert som relativt stor, bl.a. som følge av at ordningen er svært kompleks og at evalueringen ble gjennomført relativt tidlig etter innføringen av ordningen. På denne bakgrunn har Arbeidsdepartementet satt i verk en ny evaluering av ordningen. Den skal foreligge høsten 2012. 

Psykisk helse
Statsbudsjettet tar høyde for viktige satsingsområder for å bedre det psykiske helsearbeidet i kommunene.  Dessverre settes det ikke krav til et utvidet fagfelt i tiltakskjeden. Fysioterapitiltakene i kommunene er ikke nevnt i forbindelse med det viktige arbeidet som må gjøres for å bedre forholdene for psykisk syke.

Utfordringene knyttet til psykisk helse er tydelig beskrevet i statsbudsjettet for 2012.  Som samfunn står vi overfor store oppgaver for å forebygge, behandle og støtte den store gruppen i befolkningen som til enhver tid sliter med psykiske lidelser. Psykiske problemer ligger til grunn for store andeler av helse- og omsorgsoppgavene i samfunnet. En stor andel med slike problemer står utenfor arbeidslivet.  Mennesker med psykiske lidelser er dessuten blant dem som har svakest tilbud i kommunene og dårligst levekår.

Egenandelstak 2 uendret
I statsbudsjettet for 2012 foreslår regjeringen at egenandelstak 2, som gjelder fysioterapi, forblir uendret på kr 2560.

Regjeringen understreker dessuten i statsbudsjettet at fysioterapeuter med driftsavtale med kommunen ikke kan kreve egenandeler eller andre honorar utover det som er fastsatt av staten. Økte egenandeler under henvisning til redusert hjemmel o.l. er å anse som mislighold av driftsavtalen med kommunen.

Forskning i primærhelsetjenesten
NFF ser positivt på at det i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen er satt av 3 mill. kroner til å styrke forskning knyttet til utvikling av primærhelsetjenester. Det er viktig at det bygges opp sterke forskningsmiljøer på dette området.

Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter har i flere år hatt en satsning på forskning i primærhelsetjenesten. 32 millioner er bevilget til forskningsprogrammet FYSIOPRIM, som omhandler muskel- og skjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten. FYSIOPRIM er et samarbeid mellom flere forskningsmiljøer og klinikker. Det er avgjørende at en styrking av forskning i primærhelsetjenesten må bygge på forskningsprogram som er i gang, og at det følges opp med offentlig finansiering av denne forskningen.

Utvikling av lokalmedisinske sentre
Styrking av rehabilitering i kommunene er viktig for å løse utfordringene som samhandlingsreformen peker på. Lokalmedisinske sentre er virkemiddelet det settes av penger til i statsbudsjettet. Det er viktig at det bygges opp gode tilbud med tverrfaglig kompetanse.

Nevroplan 2015
10 mill. kr videreføres til oppfølging av Nevroplan 2015, og det foreslås at deler av bevilgningen går til utprøving av ulike modeller for dag- og treningstilbud for pasienter med nevrologiske skader og sykdommer. NFF mener det er svært viktig å finne frem til modeller som fører til et godt rehabiliteringstilbud i kommunene for denne målgruppen.

Øyeblikkelig hjelp
Som en del av samhandlingsreformen er det foreslått at kommunene har plikt til å sørge for døgnopphold for personer som trenger øyeblikkelig hjelp. Kommunene kan organisere tilbudet på ulike måter med utgangspunkt i i lokale forhold.

Spesialistutdanninger
Den igangsatte gjennomgangen av spesialistutdanningene og -godkjenningene i helsevesenet er foreslått videreført, og det er satt av 2 mill. kroner til utredningsarbeidet. NFF mener at en offentlig spesialistordning haster, og at det er svært viktig at denne saken følges opp.

Kontaktpersoner:

• Eilin Ekeland, forbundsleder i NFF, eilin.ekeland@fysio.no, tlf. 22 93 30 63, eller 415 59 030.
• Elin Robøle Bjor, seniorrådgiver, erb@fysio.no, tlf. 22 93 30 55.