Statsbudsjettet og fysioterapi – en oppsummering

Fysioterapi fremheves flere ganger som en viktig helsetjeneste. – NFF har hatt god dialog med flere representanter i helse- og omsorgskomiteen og kommunal- og forvaltningskomiteen om flere av sakene, og vi er glad for at komiteen gir Regjeringen så tydelige signaler om enkelte av rådene, sier forbundsleder Eilin Ekeland i NFF. – Merknadene i komitéinnstillingen og budsjettdebatten er viktige føringer fra Stortinget som NFF vil følge opp videre, understreker NFFs forbundsleder Eilin Ekeland.

Under følger noen utdrag fra merknadene og debatten i Stortinget.

Samsvar mellom avtalestørrelse og praksisomfang
Flertallet i helse- og omsorgskomiteen ser med bekymring på at mange kommuner har lagt seg på en praksis med små driftstilskudd, i strid med det reelle tjenestebehovet og regjeringens påpeking av at hovedregelen er at en avtalebasert hjemmel skal være 100 prosent. De ber regjeringen følge utviklingen nøye, og mener videre at det bør gjennomføres tiltak som fremmer samsvar mellom driftshjemler og utført arbeid. Helse- og omsorgskomiteens vurdering av betydningen av de kommunale fysioterapitjenestene deles av kommunal- og forvaltningskomiteen, som påpeker at fysioterapitjenestene er et viktig behandlings- og rehabiliteringstilbud, og uttaler følgende: ”Flertallet ser også med bekymring på at mange kommuner har lagt seg på en praksis med små driftstilskudd, i strid med regjeringens påpekning av at hovedregelen er at en avtalebasert hjemmel skal være 100 pst”.

Høyre, KrF og Frp er bekymret for den lange ventetiden for behandling, og mener det er behov for å styrke fysioterapitilbudet for å sikre pasientene raskere helsehjelp. Videre peker komitémedlemmene fra disse partiene på at lav kapasitet i den offentlig finansierte fysioterapitjenesten er en flaskehals for arbeidet med inkluderende arbeidsliv, der målsettingen er å få flere fra trygd til arbeid. Disse medlemmene støttet ikke omleggingen av finansieringssystemet for fysioterapi som ble vedtatt av regjeringspartiene ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009).

ISF-refusjon for poliklinisk fysioterapi ikke avklart
Poliklinisk fysioterapi og bassengbehandling var ett av temaene som ble debattert under Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2011. Det ble ingen endringer i Regjeringens forslag om at det skal igangsettes registrering av poliklinisk aktivitet fra 1. januar 2011 for å ha grunnlag for å vurdere ISF- refusjon. Laila Dåvøy (KrF) påpekte i debatten at bassengbehandlingstilbud er lagt ned til tross for tydelige føringer fra Stortinget om at tilbud skal opprettholdes. Tore Hagebakken (A) svarte at endringen av finansieringen av poliklinisk fysioterapi har hatt konsekvenser, og påpekte at han fortsatt var opptatt av å følge med på hva som her skjer, for for noen pasienter er dette et viktig og godt tilbud. Laila Dåvøy og Sonja Sjøli forventet at ingen tilbud ble lagt ned uten at annet tilbud var opprettet, og at Regjeringen må reversere avviklingen av basseng som brukes til rehabilitering. KrF, H og Frp fremmet likelydende forslag som NFF har spilt inn om at Regjeringen må vurdere ISF-refusjon for fysioterapitjenester i spesialisthelsetjenesten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.

Stortinget opptatt av folkehelsearbeid
Helse- og omsorgskomiteen understreker at utjevning av sosiale helseforskjeller er en oppgave for fellesskapet, og at slikt arbeid kan ha særlig effekt i kommunene. Både felles idrettsanlegg, gode samferdselsløsninger og tilgjengelige helsetjenester er viktige brikker for offentlig sektor og frivillige i fellesskap. Komiteen har merket seg at NFF i sin høringsuttalelse etterlyser en opptrapping av midler til folkehelsearbeid.

Habilitering og rehabilitering
Helse- og omsorgskomiteens medlemmer fra Frp, Høyre og KrF viser til en gjennomgående svikt i tilbudet om habilitering og rehabilitering, som fører til at pasienter ikke får tilstrekkelig opptrening ved sykdom, skade eller funksjonshemning. Innenfor rammen av satsingen på habilitering og rehabilitering går disse medlemmene også inn for å utvide tilbudet av behandlingsreiser til utlandet, blant annet til MS-pasienter som kan ha god effekt av slike tiltak, jf. rapporten Evaluering av behandling med fysioterapi i varmt klima for pasienter med multippel sklerose fra november 2009, utført i samarbeid mellom flere universitetssykehus og kompetansesentre.

Komiteen mener at tilbudet til nakkeslengskadde er mangelfullt, og at det er behov for mer kunnskap om diagnostikk og behandling. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Firda Fysikalske senter driver utviklingsarbeid på området, og at et pilotprosjekt har vist lovende resultater av behandlingen. Slik disse medlemmer ser det, er det viktig å stimulere utviklingsarbeidet også på dette området, og sikre at nye metoder som viser seg trygge og effektive, blir tilgjengelige for pasientene.

Behandling i utlandet
Endringen av reglene for refusjon av behandling i utlandet fra 1. januar 2011 innebærer at pasienten vil få dekket utgifter til helsehjelp som pasienten har mottatt i andre EØS-land dersom tilsvarende helsehjelp ville ha vært stønadsberettiget i Norge.

«Kommunen skal i den nye refusjonsordningen for helsehjelp i andre EØS-land dekke hele det beløpet som utbetales i refusjon. Pasienten skal selv dekke egenandel etter samme regler som i Norge, og skal ikke få refundert kostnader utover det behandlingen ville ha kostet dersom den var mottatt i Norge.»

Høyre, KrF og Frp understreker at pasienten, som i dag, bør kunne være sikker på at utgifter refunderes når legen har rekvirert behandlingen. Disse medlemmer viser videre til at det blant pasienter og i behandlingsmiljøene oppleves som utrygt og usosialt at pasienter må legge ut for behandlingen i forkant, og ber regjeringen vurdere hvorvidt en mer brukervennlig og sosial innretning kan innføres. Disse medlemmer forutsetter at behandling ved godkjente institusjoner også utenfor EU/EØS-området fortsatt vil refunderes fullt ut.

Flere årsverk for samhandlingsreformen
Helse- og omsorgskomiteen viser til at antallet legeårsverk i kommunene i 2009 var 4637 og i spesialisthelsetjenesten 12 152. Økningen fra 2002 var på 11,7 prosent i primærhelsetjenesten, mens økningen i spesialisthelsetjenesten i samme tidsrom var 30,7 prosent. Komiteen vil understreke at det trengs sterkest vekst i kommunene både for leger og annet helsepersonell for at intensjonene med samhandlingsreformen kan bli realisert.

Helsestasjonene og skolehelsetjenesten
Helse- og omsorgskomiteens medlemmer fra Frp, Høyre og KrF viser til at det i rapporten Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2010) fra Helsedirektoratet fremkommer at det skjer en nedbygging og svekkelse av tjenesten når det gjelder fysioterapeuter. Det er 60 færre årsverk fysioterapi i tjenesten i 2009 enn i 2002, noe også NFF påpeker i sin høringsuttalelse. Dette er svært uheldig med tanke på økende inaktivitet og overvekt. Helsedirektoratet anbefaler å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom en tydeliggjøring av kravene til innhold i tjenestene.

Kontaktpersoner:

• Eilin Ekeland, forbundsleder i NFF, eilin.ekeland@fysio.no, tlf. 22 93 30 63, eller 415 59 030.
• Elin Robøle Bjor, seniorrådgiver, erb@fysio.no, tlf. 22 93 30 55.