Historikk

I 1988 ble Spesialistutvalget nedsatt. Utredningen ”Bruk av spesialistbetegnelse i fysioterapi” ble lagt fram for Landsstyremøtet året etter.

Fra 1989 til 1991 utarbeidet et Interimsråd, bestående av to medlemmer fra hver av de faggruppene som hadde under utarbeidelse videreutdanninger, forslag til kravspesifikasjoner i overgangsordningen.

Faggrupper som hadde etablert videreutdanninger til nå var:

-Barnefysioterapi

-Helse-og miljøarbeid

-Manuell terapi

-Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi

-Rehabilitering med fordypning i geriatrisk og gerontologisk fysioterapi

-Rehabilitering med fordypning i nevrologisk fysioterapi

Det første Spesialistrådet ble opprettet 1.januar 1992. Interimsrådet ble avviklet. Det fungerte i fire år, og utviklet i denne perioden tre fordypningsområder:

-Rehabilitering med fordypning i hjerte-og lungefysioterapi

-Rehabilitering med fordypning i ortopedisk og revmatologisk fysioterapi

-rehabilitering med fordypning i obstetrisk og gynekologisk fysioterapi

I 1995 vedtok Spesialistrådet at det skal være et obligatorisk krav å ha deltatt i en kollegaveiledningsgruppe både for å få og for å opprettholde sin spesialistgodkjenning.

Det neste Spesialistrådet fungerte fra 1996-1998. I denne perioden ble spesialitet i onkologisk fysioterapi utarbeidet.

I løpet av perioden 1999-2001 var 14 spesialistområder etablert. Rehabilitering med fordypning i ortopedisk og revmatologisk fysioterapi som spesialitet sluttet å eksistere i 1998.

I 2009 bestemte Sentralstyret av spesialitetene med rehabilitering i navnet skulle  få et nytt navn. Spesialiteten med for eksempel rehabilitering med fordypning i ortopedisk fysioterapi ble endret til spesialist i ortopedisk fysioterapi.

I 2009 ble det også igangsatt et arbeid med revidering av spesialistordningen. Arbeidet skal munne ut i en sak som fremmes for Landsmøtet 2010.

Vi har i dag 13 spesialitetsområder.

I det videre arbeidet med spesialistordningen er ønsket om en offentlig godkjenning en av NFFs viktigste målsettinger.