Ord og uttrykk

Nedenfor følger en kort forklaring av aktuelle ord som gjerne benyttes i forbindelse med forhandlinger, tariffavtaler og arbeidskonflikter.

Akkordlønn

Lønnsform der den ansattes lønn er avhengig av produksjonsresultatet.

Arbeidsfri

Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver, jf. arbeidsmiljøloven § 10-1 (2).

Arbeidstid
Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, jf. arbeidsmiljøloven § 10-1 (1).

Anbefalt forslag
Forslag som partenes forhandlere under et tariffoppgjør anbefaler vedtatt ved en etterfølgende avstemning.

Ansiennitetstillegg
Lønnstillegg som vanligvis gis i henhold til tariffavtalens satser basert på praksis og tjenestetid.

Arbeidsavtale
En avtale mellom arbeidsgiver og en enkelt arbeidstaker om at arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til disposisjon mot et bestemt vederlag. Arbeidsmiljøloven § 14-5 og § 14-6 har nærmere regler om arbeidsavtalens form og innhold.

Arbeidskamp
Fellesbetegnelse og et annet ord for streik (arbeidsnedleggelse) og lockout (arbeidsstengning). Det kan også forekomme andre former for arbeidskamp, f.eks. organisert overtidsnekt, gå sakte-aksjoner m.m.

Arbeidsretten
Spesialdomstol som i hovedsak har i oppgave å avgjøre tolkningstvister samt saker om ulovlige og tariffstridige aksjoner.

Arbeidstvister
Det skilles mellom rettstvister og interessetvister.

Disponibel realinntekt
Den inntekt man har igjen når skatt og prisstigning er trukket fra. Omtales også som kjøpekraft.

Etterslep
Manglende lønnsutvikling for grupper som ikke har lønnsglidning eller resultat av ulik lønnsglidning, mellom sammenlignbare grupper. Kan f.eks. gjelde sammenligning mellom offentlig og privat ansatte.

Forbundsvise oppgjør
Det enkelte fagforbund fremmer selv krav og forhandler på egen hånd med sine respektive bransjesammenslutninger på arbeidsgiversiden. Skjer gjerne under en viss samordning fordi veiledende rammer oftest settes ved forutgående forhandlinger mellom hovedorganisasjonene.

Fredsplikt
Plikt til å avstå fra arbeidskamp i tariffperioden, jfr. arbeidstvistlovens § 6 nr. 1.

Frivillig lønnsnemnd
Tariffpartene kan avtale bruk av Rikslønnsnemnda for å løse en interessetvist. Partene kan også bli enige om å sette sammen en annen nemnd for å løse tvisten.

Generelt tillegg
Tariffmessig lønnstillegg som kan gis til enkelte grupper.

Hovedavtale
En tariffavtale som blant annet inneholder generelle bestemmelser og regler om hvordan partene skal samhandle.

Hovedorganisasjon

En hovedorganisasjon er en sammenslutning av organisasjoner på arbeidsgiversiden eller på arbeidstakersiden.

Hovedtariffavtale

En hovedtariffavtale er en tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår.

Indeksregulering
Regulering av lønninger etter utviklingen av konsumprisindeksen i henhold til bestemmelser fastsatt ved en tariffrevisjon.

Inflasjon
Stigning i gjennomsnittlig prisnivå målt med f.eks. konsumprisindeksen.

Interessetvist
Tvist mellom en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening og en fagforening om opprettelse eller fornyelse av tariffavtale, jf. arbeidstvistlovens § 6.

Kollektiv oppsigelse
Når fagforening eller arbeidsgiverforening samlet sier opp arbeidsavtalene i den hensikt å sette i gang lovlig arbeidskamp. En lovlig arbeidskamp forutsetter at de personlige arbeidsavtaler er bortfalt, slik at det formelt sett ikke eksisterer noe ansettelsesforhold. Se arbeidstvistlovens § 29 og arbeidsmiljølovens § 15-17.

Kombinert oppgjør
Betegnelse på lønnsoppgjør hvor staten er med som en tredje part med garantier når det gjelder skatter, avgifter eller andre tiltak, f.eks. ferie eller pensjon.

Konkurranseutsatt næring
Eksportbedrifter som selger det meste av produksjonen til utlandet.

Konsumprisindeks
Statistisk sentralbyrås månedlige beregning av prisstigning på forbruksvarer.

Lavlønn
Lønn som er spesielt lav i forhold til gjennomsnittslønnen for alle lønnstakere eller i en bransje. Grensen regnes ofte som 85 % av gjennomsnittet.

Likelønn
Lik lønn for kvinner og menn i arbeidslivet, lik lønn for arbeid av lik verdi, lik lønn for likt arbeid eller lik lønn for alle arbeidstakere.

Lockout
Utestengning eller arbeidsstengning er arbeidsgivernes lovlige kampmiddel for å tvinge frem løsning av en interessetvist. Se arbeidstvistlovens § 1 nr. 6.

Lokale forhandlinger
Forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår som finner sted mellom partene i den enkelte bedrift/virksomhet med hjemmel i den sentrale tariffavtalen.

Lønnsglidning
Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir gitt ved de sentrale tariffoppgjørene.

Lønnsnemnd
En offentlig institusjon, eller voldgiftsapparat, som er etablert ved lov om lønnsnemnd i arbeidstvister for å løse tvister mellom arbeidsgiver- og fagorganisasjoner i tilknytning til tariffrevisjoner. Lønnsnemndsavgjørelsen har samme virkning som en tariffavtale.

Lønnsoverheng
Forskjellen mellom gjennomsnittslønnen i et kalenderår og lønnsnivået ved årets utgang.

Medbestemmelse
De ansattes adgang til å øve innflytelse på beslutninger som arbeidsgiver treffer innenfor rammen av styringsretten.

Megling
Partene i et tariffoppgjør pålegges av arbeidstvistloven å gjennomføre frivillig eller tvungen megling før de kan ta i bruk kampmidler som streik eller lockout. Ti dager etter riksmeglingsmannens forbud mot arbeidsstans kan hver av partene kreve meglingen avsluttet. Meglingen skal da avsluttes innen fire dager, selv om meglingsmannen ikke finner grunnlag for å fremsette et meglingsforslag.

Mellomoppgjør
Forhandlinger om lønnsregulering for annet avtaleår (eventuelt tredje avtaleår dersom det er treårig tariffavtale). Ved mellomoppgjør forhandles i utgangspunktet kun om lønn.

Minstelønn
En nedre lønnsgrense som garanteres i tariffavtalen. Ingen som omfattes av avtalen, kan lønnes lavere enn minstelønn.

Nominell lønn
Bruttolønn før skatt målt i kroner og ører. Nominelt tillegg er det krone-/øre-tillegg som avtales i et tariffoppgjør.

Overheng
Se Lønnsoverheng.

Permisjon
Arbeidstakers adgang til å få fri med eller uten lønn. Det innebærer et midlertidig opphold i arbeidsforholdet med den presisering at arbeidstakeren ved permisjonen er ansatt og har rett og plikt til å komme tilbake til sin stilling når permisjonen opphører.

Permittering
En adgang arbeidsgiver i bestemte situasjoner har til midlertidig å oppheve lønns- og arbeidsplikt uten at arbeidsavtalen opphører.

Politisk streik
Protestaksjon av kort varighet som ikke skal angå de streikendes lønns- og arbeidsvilkår. Aksjonen må ha et klart politisk siktemål for å være lovlig og ikke rammes av den tariffrettslige fredsplikten.

Pott
Et konkret beløp som partene ved tariffoppgjøret setter av til bestemte formål.

Prolongasjon
En automatisk eller avtalt forlengelse av varigheten av en tariffavtale.

Reallønn
Nominell lønn minus prisstigning.

Rettstvist
En tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller bestående. Se arbeidstvistlovens § 6 nr. 1.

Rikslønnsnemnda
Se Lønnsnemnd.

Samordnet oppgjør

Tarifforhandlinger som foregår ved at en hovedsammenslutning forhandler samlet for alle tilsluttede forbund om generelle krav, eventuelt ved at forbundene forhandler om spesielle saker i sine avtaler. Avstemning om resultatet er som regel felles, men kan skje forbundsvis. Betegnelsen samordnet oppgjør er særlig brukt når LO og NHO forhandler.

Streik
Kampmiddel rettet mot arbeidsgiverne. Innebærer hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Se arbeidstvistloven § 1 nr. 5.

Styringsrett
Arbeidsgivers rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, samt retten til å ansette og si opp ansatte. Styringsretten begrenses av blant annet lover og avtaler.

Sympatiaksjoner
Arbeidsnedleggelse til støtte for andre arbeidstakeres lovlige aksjoner uten at resultatet får virkning for de sympatistreikendes egne lønns- eller arbeidsvilkår.

Særavtale

En særavtale er en tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av hovedtariffavtalen. Det skilles ofte mellom sentrale og lokale særavtaler. Sentrale særavtaler omfatter alle arbeidstakerne på et tariffområde. Lokale særavtaler gjelder kun enkelte profesjoner eller grupper.

Tariffavtale
Avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. Se arbeidstvistlovens § 1 nr. 8 og § 3.

Tillitsvalgt
En representant for organiserte arbeidstakere.

Tvungen lønnsnemnd
I forbindelse med tariffoppgjør hvor meklingsmannen ikke finner å kunne fremsette et forslag, eller et fremsatt forslag blir forkastet, kan Stortinget ved lov, eller Regjeringen ved provisorisk anordning, bestemme at tariffoppgjøret skal avgjøres ved tvungen lønnsnemnd. Tvisten vil i så fall bli behandlet av Rikslønnsnemnda.

Uravstemning
Avstemning som alle medlemmene inviteres til å delta i over et anbefalt eller ikke-anbefalt forhandlings- eller meklingsresultat.

Økonomisk ramme
Dette er et mer omfattende begrep enn lønnstillegg og betegner endringer i tariffavtalen og hva disse koster arbeidsgiveren totalt.

Årslønnsvekst
Økningen som en ansatt oppnår i løpet av ett år dersom vedkommende har fullført et fullt årsverk, eller gjennomsnittlig vekst i årslønn for en nærmere definert arbeidstakergruppe fra et år til et annet.