NFFs politiske standpunkter 2011–2013

NFFs politiske standpunkter i perioden 2011–2013

Bakgrunn

Visjon og hovedmål er NFFs styringsdokument for denne landsmøteperioden og angir hva organisasjonen skal prioritere å arbeide med de neste tre årene. NFFs politikkdokument er en oversikt over hva NFF mener om de mest aktuelle områdene innenfor norsk helsepolitikk. Helsetjenesten er i endring, og regjeringen utformer nå den fremtidige helsetjenesten og dermed fysioterapiens plass i helsetjenesten. St.meld. nr. 47 om samhandlingsreformen, omsorgsmeldingen, ny folkehelselov, ny kommunal helse- og omsorgslov, helse- og omsorgsplan og oppfølgingen av reformen i statsbudsjettene er de virkemidlene som regjeringen benytter i utformingen av helsetjenesten. Dette utgjør rammer for prioriteringer og endringer i kommunehelsetjenesten og for arbeidsfordelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Den lokale helsetjenesten utformes i kommunene og i dialogen som NFFs tillitsvalgte og kontaktpersoner har med kommunens ledere og politikere. Den utformes også i dialogen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Samhandlingsreformen, med de virkemidlene som benyttes for realisering av denne, har vært styrende for valg av områder som er fremhevet i NFFs politiske standpunkter. De områdene som er prioritert, er valgt ut med utgangspunkt i de problemstillingene som vil kunne være aktuelle i forhold til iverksetting av samhandlingsreformen og i den lokale dialogen.

Dokumentet er utformet som et hjelpemiddel i politisk påvirkningsarbeid og i ekstern kommunikasjon. Det er ikke en prioritering av områder, men en oversikt over hva NFF mener innen noen områder.

A)   Helsepolitikk

Samhandlingsreformen

NFF støtter samhandlingsreformens intensjoner. NFF mener fremtidens helse- og omsorgsutfordringer ikke kan løses ved å gjøre mer av det samme som vi gjør i dag. Forebygging, tidlig intervensjon, rehabilitering og en styrket kommunehelsetjeneste er viktige elementer i en endret helsetjeneste. NFF mener det er viktig med tydelige føringer for at målene med samhandlingsreformen skal nås. 

• Fysioterapi skal være en godt utbygd tjeneste i alle kommuner. Tjenesten skal i hovedsak være offentlig finansiert, og bestå av en kombinasjon av ansatte og selvstendig næringsdrivende.

• For å sikre en fysioterapitjeneste med høy kvalitet skal fysioterapeuter være en selvsagt del i kommunenes beslutningsprosesser i faglige og helsepolitiske spørsmål.

• Det må stilles tydelige krav til kommunene om hvilke tjenester kommunene skal ha tilgjengelige for befolkningen. De oppgavene og ansvarsområdene som fysioterapeutene er utdannet for, skal varetas av fysioterapeuter, og må ikke overlates andre fag- og kompetanseområder. Særlig aktuelle områder er:

Helsefremmende og forebyggende tiltak:

- Fysioterapeuter skal ha en sentral, viktig rolle i alt forebyggende helsearbeid i kommunene.

- Fysioterapeuter har grunnleggende medisinsk forankret kompetanse for å vurdere fysisk aktivitet som behandling. Frisklivstilbud, hvor fysisk aktivitet benyttes som del av behandling, må være et tilbud i alle kommuner, og fysioterapikompetanse må være knyttet til tilbudet. 

- Det helsefremmende og forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge må styrkes gjennom økt fysioterapibemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. NFF støtter Helsedirektoratets anbefalinger om styrking av tjenesten med 1500 årsverk, hvorav 439 årsverk fysioterapi.

- Det må iverksettes tiltak som sikrer en aktiv eldreomsorg. Det må være tilbud om fallforebyggende tiltak og funksjonsbevarende trening for å bedre eldres mulighet for å bo hjemme.

Psykisk helse:

- Fysioterapeutenes kroppslige innfallsvinkel kan være unik i arbeidet med pasienter med psykiske plager eller ved sammensatte lidelser, både for barn og voksne. Fysioterapi må integreres i kommunenes tilbud innen psykisk helse.

Utredning, diagnostisering og behandling:

- Det må være tydelig hvilken kompetanse som skal ligge til grunn for å dekke innbyggernes behov for utredning, diagnostisering og behandling. Utredning, diagnostisering og behandling i kommunehelsetjenesten skal gis befolkningen gjennom fastlegeordningen, fysioterapitjenesten og psykologtjenesten.

Rehabilitering:

- Rehabiliteringstilbudet i kommunene må styrkes. Fysioterapi er helt sentralt i dette arbeidet.

Organisering av helsetjenesten

Samhandling defineres som et ”uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert måte”. Det legges også til grunn at mer av behandlingene skal foregå der pasienten bor. Dette forutsetter tydelig arbeidsfordeling og klare rammer for private helsetjenester.

• Private helsevirksomheter som finansieres gjennom offentlige midler, må ha tilsvarende rammevilkår for ansatte og drift (lønns- og arbeidsvilkår, pensjonsordninger etc.) som virksomheter innen offentlig sektor.

• Muskel- og skjelettlidelser er den viktigste årsaken til sykefraværet i Norge. For å sikre rask behandling skal fysioterapeuter med spesialistkompetanse, og som til enhver tid tilfredsstiller kravene i gjeldende forskrift, kunne utløse trygderefusjon uten henvising fra lege. Disse skal også kunne dokumentere arbeidsuførheten med erklæring og henvise videre i helsetjenesten.

• Fysioterapeutens nøkkelkompetanse i å vurdere funksjon og arbeidsevne bør være sentral i sykefraværsarbeidet. 

• Det må være tydelige krav til innholdet i kommune- og spesialisthelsetjenestens rehabiliteringstilbud. For å hindre brudd i rehabiliteringsforløpet må avtalene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten angi hvilken rehabilitering som skal gis i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten.

• Arbeidet med å opprette koordinerende enhet i kommunene må intensiveres. Fysioterapeuter vil i mange tilfeller være naturlige bidragsytere i dette arbeidet. 

• Akutt og spesialisert (tverrfaglig) rehabilitering må fortsatt ha en viktig plass innen helseforetakene.

B)   Arbeidsforhold og inntektspolitikk

Forutsetningen for å lykkes med samhandlingsreformen er tilstrekkelig og riktig kompetanse både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Helsetjenesten må fremstå som en attraktiv arbeidsplass hvor kompetanse verdsettes, og hvor rammevilkårene for privat virksomhet er forutsigbare og tydelige.

• Fysioterapeuters bidrag for å bedre helse og livskvalitet for befolkningen er en del av verdiskapingen i samfunnet. NFF mener dette må verdsettes i form av bedre økonomisk uttelling enn dagens lønnsnivå.

• Kompetanse og kompetanseutvikling må gi økonomisk uttelling. Alle fysioterapeuter må ha klare muligheter for både inntektsmessige og faglige karrieremuligheter.

• NFF mener at arbeidslivets sosiale goder og velferdsordninger varetas best gjennom lovverk og sentrale avtaler. Tidligere opparbeidede rettigheter må bevares.

• Det må være forutsigbare og like rammevilkår for fysioterapivirksomhet utført av selvstendig næringsdrivende i alle kommuner. Rammene skal fastsettes nasjonalt, og stykkpris skal utgjøre en vesentlig del av fysioterapeutenes inntekt.

• Det må være samsvar mellom størrelsen på fysioterapeutenes driftstilskudd og tjenesteomfanget som forventes utført.

• Fysioterapeuter i private virksomheter skal ha tariffavtaler.

• Det må etableres samarbeidsutvalg i alle kommuner der NFFs kontaktperson for avtalefysioterapeuter, representanter for ansatte fysioterapeuter og kommunens ledelse diskuterer utfordringer og løsninger knyttet til befolkningens fysioterapitilbud.

• Det må legges til rette for elektronisk kommunikasjon i helsetjenesten. Utgiftene skal ikke belastes den enkelte fysioterapeut.

C) Kompetansepolitikk

Kommunenes kapasitet og kompetanse og en tydelig arbeidsfordeling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten vil avgjøre om samhandlingsreformen lykkes. Dette forutsetter at kommunene har tilgang på personell med god kompetanse, og at det er økt bevissthet om behovet for spesialkompetanse.

• Alle arbeidsgivere må ha utarbeidet en kompetanseplan. Helsetjenesten i kommunene, i spesialisthelsetjenesten og i bedriftshelsetjenesten har behov for fysioterapeuter med forskjellig kompetanse fra grunnutdanningsnivå til mastergradsnivå. Det må legges til rette for forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) i større fagmiljøer.

• Det skal være en offentlig spesialistordning for fysioterapeuter.

• Fysioterapiutdanningen skal inkludere praksis med god kvalitet innen de fleste fagområder. Praksis er en viktig del av fysioterapeuters grunn-, etter- og videreutdanning, og må kvalitetssikres.

• Fysioterapeuter skal kontinuerlig holde seg faglig oppdatert, og fagutøvelsen skal være kunnskapsbasert. Med faglig oppdatert menes NFFs norm for faglig ajourføring med minimumsanbefaling på 200 fagpoeng i NFFs registreringsverktøy eller 200 timer dokumentert faglig ajourføring fra minst tre ulike læringsaktiviteter i løpet av syv år.

• Drivkraften for å inkludere nye behandlingsmetoder i fysioterapitilbudet skal være begrunnet ut fra kunnskapsbasert praksis.

• Forskning innen flere fagfelt innen primærhelsetjenesten må styrkes, slik at hele tjenesten utvikles til en helhetlig og samhandlende tjeneste til beste for brukerne. Det skal være offentlig finansiering av forskning i fysioterapi på alle nivå i helsetjenesten.