Det er utarbeidet en retningslinje for behandling og rehabilitering av hjerneslag, basert på oppsummert god forskning. Denne er supplert av helseøkonomiske analyser foretatt av Kunnskapssenteret, som sier at det er svært lønnsomt for samfunnet å etablere slagenheter på sykehusene kombinert med en sikring av behandlingsforløpet ute i primærhelsetjenesten. Det er beskrevet at dette tilbudet krever én fysioterapeut på fem slagpasienter på sykehus og fysioterapitilbud i hjemmet etter utskriving.

Samfunnet sparer 400 000 i livsløpet for hver slagpasient som får et slikt tilbud. Med 15 000 slagtilfeller per år snakker vi om ganske store beløp. Samtidig påpeker Dagens Medisin i  en artikkel 28. oktober i år at kun 30 prosent av sykehusene har et slikt tilbud.

Vi har altså solid kunnskap om hva som virker, og til og med solid kunnskap om at dette er både billigere og bedre for pasientene. Hvorfor får vi det ikke til? Snakk om sløsing og uetisk bruk av ressurser!

Er det for vanskelig for spesialisthelsetjenesten å organisere seg i slagenheter med den anbefalte bemanningen? Blir det bråk av sånt, er det derfor det ikke skjer? Og hvorfor får man ikke til den gode kjeden fra sykehus til kommune/hjem? Vi vet at fysioterapiårsverkene innen dette området heller går ned enn opp i kommunene. Hva hindrer kommunene i å tenke mer rehabilitering og fysioterapiressurser? Penger kan man jo ikke skylde på.

Det må jo være viktig å la være å gi dette tilbudet, siden man sier nei takk til 400 000 per slagpasient. Kan noen fortelle meg hvorfor det er så viktig?

                                                                                                                                                        Replikk-arkiv