Fysioterapi-utvikling hindrer god samhandling
Tallenes tale er like bedrøvelig som krystallklar: Heller ikke i 2010 var det tegn til at Kommune-Norge kom i gang med å snu årsverksutviklingen i fysioterapitjenesten. Samtidig fortsetter veksten i legeårsverk, og kommunene satser på pleie og omsorg. – Uten flere fysioterapeuter vil intensjonene i samhandlingsreformen bli umulig å realisere fullt ut. Mer forebygging, behandling og bedre rehabilitering i kommunene, samt et større kommunalt helseansvar for innbyggerne generelt, krever tilstrekkelig kapasitet i fysioterapitjenesten, sier forbundsleder Eilin Ekeland i NFF.
Ekeland frykter at situasjonen i praksis vil gjøre det vanskelig å lette presset på sykehusene, forebygge livsstilsrelaterte sykdomsepidemier og dempe konsekvensene av at befolkningen blir eldre.
– Ser vi på årsverksutviklingen i kommunesektoren under ett, synes det som om gamle svar resirkuleres til bruk på nye utfordringer, fortsetter NFFs forbundsleder. Flere sykehjemsplasser, helsefagarbeidere og leger er vel og bra, men fysioterapeutene er en nøkkelgruppe for å oppnå mer forebygging og bedre behandling og rehabilitering i kommunene, med økt samhandling i pasientforløpet, sier Ekeland.
– Forståelsen av dette ser vi nok hos helsemyndighetene og i de politiske føringene for samhandlingsreformen. Det var således ingen tilfeldighet at statsråden i vår presenterte den nye helselovgivningen på en frisklivssentral. Likevel mangler reformen gode nok verktøy for å omsette denne forståelsen i kommunale prioriteringer, poengterer Ekeland.
Fysioterapi på sparebluss
Den kommunale rapporteringen for 2010 er tidligere omtalt og tallmateriale lagt ut på NFFs nettsider:
Der oppsummerte vi at kommunene brukte mer penger per innbygger på helsetjenester i 2010, men at svært lite gikk til fysioterapi. Vi viste også til at dette stod i sterk kontrast til en framskrivning foretatt av SSB/Helsemod i 2009, som viste en sterk økning i behovet for fysioterapeuter de nærmeste årene.
Nederst i denne artikkelen har vi lagt inn en presentasjon med grafiske framstillinger av hovedfunn i NFFs gjennomgang av KOSTRA-tallene. Noen av dem omtales kort nedenfor.
Ser vi på den kommunale fysioterapitjenesten samlet, er antallet årsverk noe redusert siden 2002, og er nede på 8,7 årsverk per 10 000 innbyggere i 2010. Dette er halvparten av det estimerte behovet i årene som kommer. Beregningen av behovet er basert på dagens underdekning i fysioterapitjenesten, SSBs framskrivning av behovet og intensjonene i samhandlingsreformen.
Dramatiske skjevheter
På noen fysioterapiområder er nedgangen dramatisk siden 2002, og/eller det har oppstått en stor skjevhet målt mot andre yrkesgrupper. To eksempler: Nedgangen i fysioterapeutårsverk i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene har vært på over 19 prosent. Samtidig har antallet barn og unge økt, og det har vært en markant økning i årsverk for andre grupper som arbeider i denne delen av kommunehelsetjenesten. Innenfor pleie- og omsorgssektoren har det samlede antallet årsverk (alle yrkesgrupper) gått opp med 19 prosent siden 2002, og har dermed holdt noenlunde tritt med økningen i antallet eldre over 80 år. Derimot er det i samme periode blitt færre fysioterapeutårsverk i institusjoner for eldre og funksjonshemmede.
Antallet legeårsverk i kommunehelsetjenesten i forhold til folketallet har økt ganske jevnt, med 5,5 prosent siden 2002.
Vi ser betydelige geografiske forskjeller i antallet fysioterapeutårsverk. Eksempelvis skiller det fire årsverk i snitt per 10 000 innbyggere mellom de to fylkene med flest (Oppland) og færrest fysioterapeutårsverk (Rogaland).
Spesialisthelsetjenesten
Antallet fysioterapeutårsverk i sykehusene har vært stabilt de seinere årene. Det gjelder også innenfor psykisk helsevern, der opptrappingsplanen har gitt en klar vekst for en rekke andre yrkesgrupper.
- Fysioterapiårsverk i kommunene (grafiske framstillinger)
Kontaktperson:
- Eilin Ekeland, forbundsleder i NFF, eilin.ekeland@fysio.no, tlf. 22 93 30 63, eller 415 59 030.
Utskriftsvennlig versjon