Så ble det ikke noe likelønnsløft i år likevel. Vi endte opp med et godt oppgjør, som vi i finanskrisetider må vi si oss fornøyd med. Men hvorfor skal det være så vanskelig å få til et likelønnsløft? Jeg ser i en kommentar i Aftenposten 10. juni at vi er for kravstore. Det siktes til at når hele Europa kutter i offentlige utgifter, er det utrolig at vi har fått en lønnsøkning på om lag 3,4 prosent.

Vårt krav om likelønn handler ikke om at vi ikke er realitetsorienterte og ser at Europa og Norge er i en annen situasjon nå enn for noen år siden. Vårt perspektiv er at selv om privat sektor endte opp med en lønnsøkning på ”bare” 3 prosent, er det slik at mannsdominerte yrkene har råd til gode lønninger. Det som da er uforståelig, er at vi ikke har råd til at de kvinnedominerte skal nærme seg dette. At kvinner velger utrolig viktige yrker som er verdsatt av befolkningen, gjør dem tydeligvis ikke verdifulle nok når vi snakker om å fordele godene i dette landet.

Dette skjønner jeg ikke!                                                                                                

                                                                                                                                                      Replikk-arkiv