Valg av driftsform

Hvilken selskapsform lønner seg?

I praksis er det tre hovedformer som kan velges for organisering av fysioterapi virksomhet: aksjeselskap, ansvarlig selskap og enkeltpersonforetak.

Det er ikke mulig å si generelt hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig. Ofte vil det være snakk om en avveining mellom risiko og inntjening. Valget vil avhenge av mange forskjellige faktorer. Valget av selskapsform har store konsekvenser for skatte- og avgiftsforhold og trygderettigheter. Derfor er det viktig å vurdere alternativene nøye.

Hva er et enkeltpersonforetak?

Enkeltpersonforetak er en organisasjonsform hvor en "fysisk person", altså ett menneske, står ansvarlig for en næringsvirksomhet. Det betyr at han eller hun har fullt økonomisk ansvar for virksomhetens gjeld.

Eieren bestemmer alt i foretaket og det er ikke gitt særskilte regler eller egen lov om enkeltpersonforetak. Det gjelder noen egne krav hvis selskapet har mer enn 30 ansatte.

Eieren må være myndig, men behøver ikke å være bosatt i riket, selv om foretaket må ha adresse i Norge. Eieren av et enkeltpersonforetak plikter ikke å sette til side penger (skyte inn kapital) spesielt for selskapet, siden han uansett står personlig ansvarlig.

Skattemessig liknes virksomhet i enkeltpersonforetak sammen med eieren personlig. Dette betyr at nettooverskuddet er skattepliktig (eller nettotapet fradragsberettiget) sammen med eierens andre inntekter, for eksempel lønnsinntekter.

Alle enkeltpersonforetak kan registrere seg gratis i Enhetsregisteret. De har også rett til å registrere seg i Foretaksregisteret, men det koster penger. Hvis enkeltpersonforetaket har minst fem ansatte eller driver varehandel, har det registrerings plikt i Foretaksregisteret.

Hva er et ansvarlig selskap?

Et ansvarlig selskap er en sammenslutning hvor to eller flere eiere (deltakere) samlet eller hver for seg har et ubegrenset personlig ansvar for virksomhetens gjeld.

Det er i praksis to hovedformer av ansvarlige selskap som er aktuelle:

I et ansvarlig selskap (ANS) har alle deltakerne et personlig ansvar for hele gjelden (solidaransvar). Det en deltaker ikke kan betale, kan kreves helt og fullt fra hvem som helst av de andre.

I et selskap med delt ansvar (DA) har deltakerne samlet et personlig ansvar for hele selskapsgjelden, men hver deltaker kan bare belastes opptil sin eierandel. Kreditor kan ikke kreve mer enn 10 prosent av gjelden dekket av den som har tatt på seg 10 prosent av ansvaret, selv om de andre deltakerne ikke kan gjøre opp for seg.

Deltakerne har plikt til å opprette en skriftlig og datert selskapsavtale som alle skal undertegne. Det stilles noen minstekrav til innholdet. Blant annet skal avtalen ha bestemmelser om selskapets formål og om verdien av deltakernes innskudd.

Før virksomheten starter, skal selskapet meldes til registrering i Foretaksregisteret.

Hva er et aksjeselskap?

Et aksjeselskap er et selskap hvor ingen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Eierne i aksjeselskapet (aksjonærene) har i utgangspunktet bare mulighet til å tape aksjekapitalen (det som er skutt inn i selskapet). Kreditorene kan bare gå til selskapet med sine krav. Derfor er det en rekke regler i aksjeloven som begrenser eiernes adgang til å ta penger ut av selskapet.

I aksjeselskap må stifterne skyte inn aksjekapital, og dette beløpet skal minimum være 100 000 kroner til sammen. Det er mulig å dekke opp aksjekapitalen med gjenstander i stedet for penger. Da skal revisor attestere for innskuddet. Vanligvis vil det bli krevet taksering.

Eiere i små og nystartede aksjeselskap må ofte kausjonere for lån som selskapet opptar. Dermed påtar de seg likevel ofte et personlig gjeldsansvar. Det er også tenkelig at tillitsvalgte, for eksempel styrets leder, kan pådra seg erstatningsansvar.

I praksis kan eiere i små aksjeselskap ta ut penger fra selskapet i form av aksjeutbytte eller i form av lønn for arbeidsinnsats i selskapet. Det er strenge regler for hvor stort aksjeutbytte eiere kan ta ut. Aksjeeier som selv arbeider i selskapet, kan heve ordinær lønn for arbeidsinnsatsen. Lønnen kan ikke være høyere enn markedslønn.