Innspill til Rådet for psykisk helse om skolehelsetjenesten
Skolehelsetjenesten med sin nære relasjon til skolene, anerkjennelsen fra foreldre og elever, og lavterskeltilbud til helsetjeneste, har et stort potensial i forhold til barn og unges psykiske helse.
Det er behov for at tjenesten videreutvikler seg selv og prioriterer oppgaver og tiltak med effekt, og nedprioriterer mindre viktige eller mindre effektive tiltak. Det er viktig at skolehelsetjenesten har et nært samarbeid med skolen. Den må også ha tilstrekkelig med ressurser til å kunne gjøre en god jobb. To timer annenhver uke med en helsesøster på en skole med flere hundre elever blir en så liten dråpe i havet at den like gjerne kunne vært kuttet ut.
Det er videre viktig at fysioterapeutens rolle i skolehelsetjenesten også blir styrket. NFF vil peke på særlig tre områder:
- Barn med spesielle og sammensatte behov, men som likevel ikke er definert som funksjonshemmede (for eksempel barn med ADHD og tilsvarende problematikk)
- Utredning der motorikk, oppmerksomhet og fysiske ressurser blir kartlagt og tiltak planlagt der disse elementene også blir tatt med. Vi har mye erfaring på, og også forskning på at barnas motoriske problemer kan avhjelpes noe. Enda viktigere er at opplevelsen av mestring og det å lykkes er svært viktig. Dette kan ulike tiltak initiert av en godt integrert skolehelsetjeneste etablere i samarbeid med skolene. Det mest konkrete, og godt evaluerte prosjektet i slikt arbeid, er Ressursukemodellen med sitt opphav i Madla bydel i Stavanger.
- Generelle miljørettede tiltak mot en helsefremmende skole.
- Her er skolehelsetjenesten for å stimulere og støtte skolen til å lage gode fysiske skoleområder (inne og ute) som stimulerer til aktivitet. Forskning viser at fysisk aktivitet bedrer selvbildet og reduserer angst og depresjon. Dessuten viser forskning at sammensatte tiltak, der hele skolen er involvert, er viktig for å etablere en aktiv livsstil. Erfaring i Norge viser at det er svært tungt og vanskelig for mange skoler å drive slike prosesser alene. De både ønsker og trenger faglig og praktisk støtte i et slikt arbeid. Skolehelsetjenesten kan ha en slik rolle.
- Barn og unge som har fått psykiske problemer.
- Fysioterapeuter med spesialutdanning i psykomotorisk og psykosomatisk fysioterapi er en svært viktig ressurs i tiltak for barn som allerede har psykiske problemer. Disse fysioterapeutene arbeider nå hovedsakelig som privatpraktiserende fysioterapeuter, men et tettere samarbeid med skolehelsetjenesten ville gitt svært gode gevinster.